Mekaniske egenskaper
11. januar 2011
Gjennomsnittsverdier for mekaniske egenskaper I hos norske lauvtreslag.
Verdiene i tabellen bygger på undersøkelser av F. Kollmann, Chr. Scheiber og R. Wagenführ, B. Kucera, L. Nagoda og M. Foslie.
Verdiene gjelder for små feilfrie prøver og må ikke brukes ved beregning av konstruksjoner.
Mer om dette tema i boken: Tre - naturens vakreste råstoff, utgitt på Landbruksforlaget 1999, ISBN 82-529-2167-1
I alt 4 tabeller forteller om ulike mekaniske egenskaper.
Tabell A.
BØYEFASTHET, E-MODUL BØYING. STREKKFASTHET OG TRYKKFASTHET
| Treslag | Bøye- | E-modul | Strekkfasthet | Trykkfasthet | ||
| fasthet | bøying | Fiberretn. | Tang. | Fiberretn. | Tang. | |
| MPa | GPa | MPa | MPa | MPa | MPa | |
| sb12 | Eb12 | sSf12 | sSt12 | stf12 | stt12 | |
| Alm (Ulmus glabra) | 89 | 11,0 | 80 | 4,0 |
56 |
10,0 |
| Ask (Fraxinus exelsior) | 120 | 13,4 | 165 | 7,0 |
52 |
11,0 |
| Bjørk (Betula pendula) | 105 | 14,9 | 173 | 5,1 |
50 |
10,5 |
| Bøk (Fagus sylvatica) | 123 | 13,7 | 135 | 7,0 |
55 |
10,1 |
| Eik (Quercus robur) | 88 | 11,7 | 90 | 4,0 |
61 |
11,0 |
| Kirsebær (Prunus avium) | 95 |
50 |
|
|||
| Lind (Tilia cordata) | 106 | 7,4 | 85 | 5,8 |
52 |
4,5 |
| Lønn (Acer platanoides) | 117 | 11,3 | 100 |
53 |
10,0 |
|
| Svartor (Alnus glutinosa) | 97 | 10,6 | 94 |
47 |
6,5 |
|
| Osp (Populus tremula) | 79 | 10,4 |
42 |
4,7 |
||
| Rogn (Sorbus aucuparia) | 108 |
61 |
||||
| Selje (Salix caprea) | 37 |
35 |
||||
| Gran (Picea abies) | 78 | 11,0 | 90 | 2,0 |
43 |
5,1 |
| Furu (Pinus sylvestris) | 87 | 12,0 | 104 | 3,0 |
55 |
7,7 |
Bøyefasthet viser hvor stor belastning en bjelke tåler før den knekker. Statisk bøyefasthet er en av trevirkets viktigste egenskaper.
E-modul bøying gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot å deformeres.
Strekkfasthet parallelt med fibrene gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot destruksjon i trykk- eller skjæresoner og er en viktig indikator på trevirkets styrke.
Trykkfasthet gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot sammentrykking..
Tabell B.
Skjærfasthet, torsjonsfasthet, E-modul-fasthet og slagbrudd
| Treslag | Skjærfasthet | Torsjons- | E-modul | Slagbrudd | |
| Radial | Tang. | fasthet | torsjon | arbeid | |
| MPa | MPa | MPa | MPa | kJ/m2 | |
| tSr12 | tSt12 | td12 | Ed12 | A12 | |
|
Alm (Ulmus glabra) |
7,0 |
60 |
|||
|
Ask (Fraxinus exelsior) |
12,8 |
22,0 |
1190 |
68 |
|
| Bjørk (Betula pendula) | 10,5 | 12,9 |
22,5 |
913 |
94 |
| Bøk (Fagus sylvatica) | 8,0 |
19,0 |
83 |
||
| Eik (Quercus robur) | 11,0 |
20,0 |
960 |
75 |
|
| Kirsebær (Prunus avium) |
|
|
|||
| Lind (Tilia cordata) | 4,5 |
15,0 |
50 |
||
| Lønn (Acer platanoides) | 9,0 |
65 |
|||
| Svartor (Alnus glutinosa) | 4,5 |
13,4 |
55 |
||
| Osp (Populus tremula) | 6,0 |
40 |
|||
| Rogn (Sorbus aucuparia) | |||||
| Selje (Salix caprea) | |||||
| Gran (Picea abies) | 6,7 |
9,0 |
660 |
40 |
|
| Furu (Pinus sylvestris) | 10,0 |
16,0 |
40 |
||
Skjærfasthet parrallelt med fibrene er den skjærspenning som fører til forskyvning/ brudd mellom to parallelle lag i prøvestykket.
Torsjonsfashet gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot å deformeres ved torsjon.
Slagbrudd-arbeid gir uttrykk for trevirkets evne til å tåle sjokkbelastning.
Tabell C.
Hardhet og spaltefasthet
| Treslag | Hardhet etter Janka i N | Spaltefasthet i MPa | |||
| Radial | Tang. | Lengde- | Radial | Tang. | |
| retn. | |||||
| Hr12 | Ht12 |
Hl12 |
skr12 |
skt12 |
|
| Alm (Ulmus glabra) | 5100 (K) | 5100 (K) |
6400 (K) |
0,6 |
0,7 |
| Ask (Fraxinus exelsior) | 6800 (W) | 6800 (W) |
7400 (W) |
0,7 |
1,1 |
| Bjørk (Betula pendula) | 4400 (KU) | 4500 (KU) |
5000 (W) |
0,7 |
0,9 |
| Bøk (Fagus sylvatica) | 6500 (W) | 6500 (W) |
7800 (K) |
0,7 |
1,0 |
| Eik (Quercus robur) | 5600 (W) | 5600 (W) |
6600 (W) |
0,6 |
0,8 |
| Kirsebær (Prunus avium) | 4100 (N) | ||||
| Lind (Tilia cordata) | 1500 (P) | 1500 (P) |
3300 (K) |
0,4 |
0,6 |
| Lønn (Acer platanoides) | 5200 (K) | 5200 (K) |
6700 (K) |
1,0 |
|
| Svartor (Alnus glutinosa) | 2500 (P) | 2500 (P) |
4400 (K) |
0,7 |
|
| Osp (Populus tremula) | 2600 (T) | 2500 (T) |
3600 (T) |
0,5 |
0,7 |
| Rogn (Sorbus aucuparia) | |||||
| Selje (Salix caprea) | |||||
| Gran (Picea abies) | 2100 (T) | 2300 (T) |
2700 (K) |
0,2 |
0,3 |
| Furu (Pinus sylvestris) | 2500 (K) | 2500 (K) |
3000 (K) |
0,2 |
0,4 |
Hardhet er treets evne til å yte motstand mot inntrengning av et hardt legeme. Denne egenskapen har stor betydning der det kreves stor slitasjestyrke.
Spaltefasthet viser trevirkets motstand mot spalting/kløyving.
Tabell D.
Spikerfasthet og skruefasthet
| Treslag |
Spikerfasthet i N/mm |
Skruefasthet i N/mm | ||
| Radial | Tang. | Radial | Tang. | |
| Fspr12 | Fspt12 | Fskr12 | Fskt12 | |
| Alm (Ulmus glabra) | ||||
| Ask (Fraxinus exelsior) | ||||
| Bjørk (Betula pendula) | 23 | 25 | 159 | 159 |
| Bøk (Fagus sylvatica) | ||||
| Eik (Quercus robur) | ||||
| Kirsebær (Prunus avium) | ||||
| Lind (Tilia cordata) | ||||
| Lønn (Acer platanoides) | 1,6 | |||
| Svartor (Alnus glutinosa) | ||||
| Osp (Populus tremula) |
12 |
91 |
||
| Rogn (Sorbus aucuparia) | ||||
| Selje (Salix caprea) | ||||
| Gran (Picea abies) | ||||
| Furu (Pinus sylvestris) | ||||
Spikerfasthet viser trevirkets evne til å yte motstand mot uttrekking av spiker. Normalt er spikerfastheten betydelig større på tvers av fibrene enn i fiberretningen.
Skruefasthet viser trevirkets evne til å yte motstand mot uttrekking av skrue. Skruefastheten er vanligvis noe større i radialretning enn i tangentialretningen.