11. januar 2011
Gjennomsnittsverdier for fysiske egenskaper hos norske lauvtreslag.
Verdiene i tabellen bygger på undersøkelser av F. Kollmann, Chr. Scheiber og R. Wagenführ, B. Kucera, L. Nagoda og M. Foslie.
Verdiene gjelder for små feilfrie prøver.
Med fysiske egenskaper hos tre forstår vi de egenskapene som undersøkes uten å endre trevirkets kjemiske sammensetning eller ødelegge den anatomiske strukturen.
Fysiske egenskaper kan deles i flere grupper. I tabellene er to slags fysiske egenskaper angitt, nemlig densitet og forholdet mellom vann og tre.
Mer om dette tema i boken: Tre - naturens vakreste råstoff , utgitt på Landbruksforlaget 1999, ISBN 82-529-2167-1
DENSITET:
| Treslag |
Tørr-densitet |
Basis-densitet |
Densitet |
Rå- densitet |
|
|
kg/m3 |
kg/m3 |
kg/m3 |
kg/m3 |
|
|
r0 |
rb |
r12 |
ru |
|
Alm (Ulmus glabra) |
640 |
540 |
680 |
850 |
|
Ask (Fraxinus exelsior) |
650 |
550 |
690 |
900 |
|
Bjørk (Betula pendula) |
604 |
503 |
637 |
925 |
|
Bøk (Fagus sylvatica) |
680 |
570 |
720 |
1070 |
|
Eik (Quercus robur) |
650 |
550 |
690 |
1000 |
|
Kirsebær (Prunus avium) |
490 | |||
|
Lind (Tilia cordata) |
490 |
430 |
530 |
680 |
|
Lønn (Acer platanoides) |
620 |
530 |
660 |
950 |
|
Svartor (Alnus glutinosa) |
510 | 440 | 550 | 850 |
|
Osp (Populus tremula) |
463 | 402 | 490 | 810 |
| Rogn (Sorbus aucuparia) | 600 | |||
| Selje (Salix caprea) | 430 | |||
|
Gran (Picea abies) |
430 | 380 | 470 | 800 |
| Furu (Pinus sylvestris) | 490 | 440 | 520 | 800 |
Tørrdensitet er trevirkets masse i absolutt tørr tilstand i kg dividert på trevirkets volum i absolutt tørr tilstand i m3
Basisdensitet er trevirkets masse i absolutt tørr tilstand i kg dividert på trevirkets volum i rå tilstand i m3
Rådensitet er trevirkets masse i rå tilstand i kg dividert på trevirkets volum i rå tilstand i m3
Densitet er trevirkets masse i kg dividert på trevirkets volum i m3 ved samme fuktighetsinnhold
forholdet mellom vann og tre:
I praksisis erfarer vi at trevirket "arbeider", det vil si forandrer sitt volum og delvis sin form som følge av varierende fuktighetsinnhold.
Fuktighetsinnholdet i trevirket har derfor stor praktisk betydning for anvendelsen av virket. De ulike forbrukere stiller spesifikke krav når det gjelder fuktighetsinnhold i de enkelte produktene.
| Treslag | Krymping |
Absorpsjons- |
|||
|
|
Lengde |
Radial |
Tang. |
Volum |
evne |
|
|
% |
% |
% |
% |
% |
|
bl |
br |
bt |
bv |
Um |
|
| Alm (Ulmus glabra) |
0,3 | 4,6 |
8,3 |
13,2 |
|
| Ask (Fraxinus exelsior) |
0,2 | 5,0 |
8,0 |
13,2 |
117 |
| Bjørk (Betula pendula) |
0,3 | 6,7 |
10,4 |
17,4 |
125 |
| Bøk (Fagus sylvatica) |
0,3 | 5,8 |
11,8 |
17,9 |
112 |
| Eik (Quercus robur) |
0,4 | 4,0 |
7,8 |
12,2 |
|
| Kirsebær (Prunus avium) |
14,0 |
||||
| Lind (Tilia cordata) |
0,3 | 5,5 |
9,1 |
14,9 |
|
| Lønn (Acer platanoides) |
0,5 | 3,2 |
8,4 |
12,1 |
|
| Svartor (Alnus glutinosa) |
0,5 | 4,4 |
9,3 |
14,2 |
|
| Osp (Populus tremula) |
0,2 | 3,8 |
8,7 |
12,7 |
|
| Rogn (Sorbus aucuparia) |
18,0 |
||||
| Selje (Salix caprea) |
12,5 |
||||
| Gran (Picea abies) |
0,3 | 3,6 |
7,8 |
11,7 |
205 |
| Furu (Pinus sylvestris) | 0,4 | 4,0 |
7,7 |
12,1 |
|
Treets vanninnhold er uttrykt i prosent av trevirkets masse i absolutt tørr tilstand.
Svelling og krymping bestemmes som de respektive dimensjonsdifferenser etter svelling og krymping i prosent av opprinnelige dimensjoner.
Absorbsjonsevne er maksimalt vannopptak i prosent av trevirkets masse i absolutt tørr tilstand