Fysiske Egenskaper

Gjennomsnittsverdier for fysiske egenskaper hos norske lauvtreslag.

Verdiene i tabellen bygger på undersøkelser av F. Kollmann, Chr. Scheiber og R. Wagenführ, B. Kucera, L. Nagoda og M. Foslie.
Verdiene gjelder for små feilfrie prøver.

Med fysiske egenskaper hos tre forstår vi de egenskapene som undersøkes uten å endre trevirkets kjemiske sammensetning eller ødelegge den anatomiske strukturen.
Fysiske egenskaper kan deles i flere grupper. I tabellene er to slags fysiske egenskaper angitt, nemlig densitet og forholdet mellom vann og tre.

Mer om dette tema i boken: Tre – naturens vakreste råstoff , utgitt på Landbruksforlaget 1999, ISBN 82-529-2167-1

DENSITET:

Densiteten til virket forteller oss mye om styrkeegenskaper, holdbarhet, impregnerbarhet, tørkeegenskaper og andre bearbeidingsegenskaper hos treslagene.

Treslag Tørr-densitet Basis-densitet Densitet Rå- densitet
kg/m3 kg/m3 kg/m3 kg/m3
r0 rb r12 ru

Alm (Ulmus glabra)

640

540

680

850

Ask (Fraxinus exelsior)

650

550

690

900

Bjørk (Betula pendula)

604

503

637

925

Bøk (Fagus sylvatica)

680

570

720

1070

Eik (Quercus robur)

650

550

690

1000

Kirsebær (Prunus avium)

490

Lind (Tilia cordata)

490

430

530

680

Lønn (Acer platanoides)

620

530

660

950

Svartor (Alnus glutinosa)

510 440 550 850

Osp (Populus tremula)

463 402 490 810

Rogn (Sorbus aucuparia)

600

Selje (Salix caprea)

430

Gran (Picea abies)

430 380 470 800

Furu (Pinus sylvestris)

490 440 520 800

Tørrdensitet er trevirkets masse i absolutt tørr tilstand i kg dividert på trevirkets volum i absolutt tørr tilstand i m3
Basisdensitet er trevirkets masse i absolutt tørr tilstand i kg dividert på trevirkets volum i rå tilstand i m3
Rådensitet er trevirkets masse i rå tilstand i kg dividert på trevirkets volum i rå tilstand i m3
Densitet er trevirkets masse i kg dividert på trevirkets volum i m3 ved samme fuktighetsinnhold

 

Forholdet mellom vann og tre:

I praksisis erfarer vi at trevirket “arbeider”, det vil si forandrer sitt volum og delvis sin form som følge av varierende fuktighetsinnhold.
Fuktighetsinnholdet i trevirket har derfor stor praktisk betydning for anvendelsen av virket. De ulike forbrukere stiller spesifikke krav når det gjelder fuktighetsinnhold i de enkelte produktene.

Treslag Krymping Absorbsjons-
Lengde Radial Tang. Volum evne
% % % % %
bl br bt bv Um
Alm (Ulmus glabra) 0,3 4,6

8,3

13,2

Ask (Fraxinus exelsior) 0,2 5,0

8,0

13,2

117

Bjørk (Betula pendula) 0,3 6,7

10,4

17,4

125

Bøk (Fagus sylvatica) 0,3 5,8

11,8

17,9

112

Eik (Quercus robur) 0,4 4,0

7,8

12,2

Kirsebær (Prunus avium)

14,0

Lind (Tilia cordata) 0,3 5,5

9,1

14,9

Lønn (Acer platanoides) 0,5 3,2

8,4

12,1

Svartor (Alnus glutinosa) 0,5 4,4

9,3

14,2

Osp (Populus tremula) 0,2 3,8

8,7

12,7

Rogn (Sorbus aucuparia)

18,0

Selje (Salix caprea)

12,5

Gran (Picea abies) 0,3 3,6

7,8

11,7

205

Furu (Pinus sylvestris) 0,4 4,0

7,7

12,1

Treets vanninnhold er uttrykt i prosent av trevirkets masse i absolutt tørr tilstand.
Svelling og krymping bestemmes som de respektive dimensjonsdifferenser etter svelling og krymping i prosent av opprinnelige dimensjoner.
Absorbsjonsevne er maksimalt vannopptak i prosent av trevirkets masse i absolutt tørr tilstand