Mekaniske Egenskaper

Gjennomsnittsverdier for mekaniske egenskaper I hos norske lauvtreslag.

Verdiene i tabellen bygger på undersøkelser av F. Kollmann, Chr. Scheiber og R. Wagenführ, B. Kucera, L. Nagoda og M. Foslie.

Verdiene gjelder for små feilfrie prøver og må ikke brukes ved beregning av konstruksjoner.
Mer om dette tema i boken: Tre – naturens vakreste råstoff, utgitt på Landbruksforlaget 1999, ISBN 82-529-2167-1

I alt 4 tabeller forteller om ulike mekaniske egenskaper.

 

Tabell  A.

Bøyefasthet, E-modul bøying. Strekkfasthet og Trykkfasthet

Treslag Bøye- E-modul Strekkfasthet Trykkfasthet
fasthet bøying Fiberretn. Tang. Fiberretn. Tang.
MPa GPa MPa MPa MPa MPa
sb12 Eb12 sSf12 sSt12 stf12 stt12
Alm (Ulmus glabra) 89 11,0 80 4,0

56

10,0

Ask (Fraxinus exelsior) 120 13,4 165 7,0

52

11,0

Bjørk (Betula pendula) 105 14,9 173 5,1

50

10,5

Bøk (Fagus sylvatica) 123 13,7 135 7,0

55

10,1

Eik (Quercus robur) 88 11,7 90 4,0

61

11,0

Kirsebær (Prunus avium) 95

50

Lind (Tilia cordata) 106 7,4 85 5,8

52

4,5

Lønn (Acer platanoides) 117 11,3 100

53

10,0

Svartor (Alnus glutinosa) 97 10,6 94

47

6,5

Osp (Populus tremula) 79 10,4

42

4,7

Rogn (Sorbus aucuparia) 108

61

Selje (Salix caprea) 37

35

Gran (Picea abies) 78 11,0 90 2,0

43

5,1

Furu (Pinus sylvestris) 87 12,0 104 3,0

55

7,7

Bøyefasthet viser hvor stor belastning en bjelke tåler før den knekker. Statisk bøyefasthet er en av trevirkets viktigste egenskaper.
E-modul bøying gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot å deformeres.
Strekkfasthet parallelt med fibrene gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot destruksjon i trykk- eller skjæresoner og er en viktig indikator på trevirkets styrke.
Trykkfasthet gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot sammentrykking..

Tabell B.

Skjærfasthet, torsjonsfasthet, E-modul-fasthet og slagbrudd

Treslag Skjærfasthet Torsjons- E-modul Slagbrudd
Radial Tang. fasthet torsjon arbeid
MPa MPa MPa MPa kJ/m2
tSr12 tSt12 td12 Ed12 A12

Alm (Ulmus glabra)

7,0

60

Ask (Fraxinus exelsior)

12,8

22,0

1190

68

Bjørk (Betula pendula) 10,5 12,9

22,5

913

94

Bøk (Fagus sylvatica) 8,0

19,0

83

Eik (Quercus robur) 11,0

20,0

960

75

Kirsebær (Prunus avium)
Lind (Tilia cordata) 4,5

15,0

50

Lønn (Acer platanoides) 9,0

65

Svartor (Alnus glutinosa) 4,5

13,4

55

Osp (Populus tremula) 6,0

40

Rogn (Sorbus aucuparia)
Selje (Salix caprea)
Gran (Picea abies) 6,7

9,0

660

40

Furu (Pinus sylvestris) 10,0

16,0

40

Skjærfasthet parrallelt med fibrene er den skjærspenning som fører til forskyvning/ brudd mellom to parallelle lag i prøvestykket.
Torsjonsfashet gir uttrykk for prøvestykkets motstandskraft mot å deformeres ved torsjon.
Slagbrudd-arbeid gir uttrykk for trevirkets evne til å tåle sjokkbelastning.

 

Tabell C.

Hardhet og spaltefasthet 

Treslag Hardhet etter Janka i N Spaltefasthet i MPa
Radial Tang. Lengde- Radial Tang.
retn.
Hr12 Ht12

Hl12

skr12

skt12

Alm (Ulmus glabra) 5100 (K) 5100 (K)

6400 (K)

0,6

0,7

Ask (Fraxinus exelsior) 6800 (W) 6800 (W)

7400 (W)

0,7

1,1

Bjørk (Betula pendula) 4400 (KU) 4500 (KU)

5000 (W)

0,7

0,9

Bøk (Fagus sylvatica) 6500 (W) 6500 (W)

7800 (K)

0,7

1,0

Eik (Quercus robur) 5600 (W) 5600 (W)

6600 (W)

0,6

0,8

Kirsebær (Prunus avium) 4100 (N)
Lind (Tilia cordata) 1500 (P) 1500 (P)

3300 (K)

0,4

0,6

Lønn (Acer platanoides) 5200 (K) 5200 (K)

6700 (K)

1,0

Svartor (Alnus glutinosa) 2500 (P) 2500 (P)

4400 (K)

0,7

Osp (Populus tremula) 2600 (T) 2500 (T)

3600 (T)

0,5

0,7

Rogn (Sorbus aucuparia)
Selje (Salix caprea)
Gran (Picea abies) 2100 (T) 2300 (T)

2700 (K)

0,2

0,3

Furu (Pinus sylvestris) 2500 (K) 2500 (K)

3000 (K)

0,2

0,4

Hardhet er treets evne til å yte motstand mot inntrengning av et hardt legeme. Denne egenskapen har stor betydning der det kreves stor slitasjestyrke.
Spaltefasthet viser trevirkets motstand mot spalting/kløyving.

 

Tabell D.

Spikerfasthet og skruefasthet

Treslag Spikerfasthet i N/mm Skruefasthet i N/mm
Radial Tang. Radial Tang.
Fspr12 Fspt12 Fskr12 Fskt12
Alm (Ulmus glabra)
Ask (Fraxinus exelsior)
Bjørk (Betula pendula) 23 25 159 159
Bøk (Fagus sylvatica)
Eik (Quercus robur)
Kirsebær (Prunus avium)
Lind (Tilia cordata)
Lønn (Acer platanoides) 1,6
Svartor (Alnus glutinosa)
Osp (Populus tremula)

12

91

Rogn (Sorbus aucuparia)
Selje (Salix caprea)
Gran (Picea abies)
Furu (Pinus sylvestris)

Spikerfasthet viser trevirkets evne til å yte motstand mot uttrekking av spiker. Normalt er spikerfastheten betydelig større på tvers av fibrene enn i fiberretningen.
Skruefasthet viser trevirkets evne til å yte motstand mot uttrekking av skrue. Skruefastheten er vanligvis noe større i radialretning enn i tangentialretningen.